torsdag 21. juli 2011

Gule lapper holder fokus på forandring

De gode tingene vi ønsker å gjøre, gjør vi ikke. Hverdagens krav står ofte i veien for de handlinger som vi vet er gode for oss. Eller så kan det være ubevisste hindringer som gjør at vi fortrenger de gode handlinger som skaper de forandringer vi trenger. Da er det enkle ofte det beste: Sett en gul lapp på strategiske steder. Et stikkord eller to på den gule lappen kan minne deg om hva du skal huske. Der kan det stå Rett deg opp, om det er det du jobber med. Eller Takk, om du skal øve på å være mer takknemlig for alt som faktisk er bra. Jeg har to lapper: En der det står seks stikkord for hva jeg har jobbet med det siste året. Og en lapp der det står hva jeg skal huske nå. På skapet rett over komfyren står de. Supersted for meg som elsker å lage mat.

Rett dere opp og se hva som skjer

En del mennesker, spesielt kvinner, legger hode litt på skakke når de skal formidle et budskap. Med en slik kroppsholdning reduseres effekten av budskapet. De sier slik litt unnskyld for at de mener noe. En av de morsomste små grep som skaper forandring, er følgende: Rett deg opp, trekke skuldrene bakgover og løft hodet, og kjenn på hva som skjer. Jeg har til gode å høre at ingenting skjer. Tvert imot uttrykkes det at det skjer utrolige ting inni kroppen. Holdningen forandres. Det er akkurat som jeg blir sterkere og klarere i meg selv, sa en. Jeg kjenner at det blir lettere å stå for noe når jeg møter motargumenter, sa en annen. Noen ganger er det bare små ting som skal til. Gjøres de mange nok ganger blir det en vane.

tirsdag 12. juli 2011

Fra uro til flyt


Bildet er tatt på 1033 meter på Kvitfjell. Jeg smiler på bildet, men hater den første timen av våre toppturer. Men så skjer det et under. Kroppen begynner å virke, og jeg nesten flyr over myrene. Det kan nesten ikke gå fort nok. Hva skjer? Jeg har nok en kropp som tar tid å varme opp. Samtidig så er det en mental faktor her også. Jeg er spent på om formen er god nok til å holde tritt med de andre. Det blokkerer for godfølelsen lenger enn nødvendig. Men når jeg ser at det går,- at kroppen holder og jeg er trygg på at jeg vil klare å gjennomføre med akseptabel stil, så går jeg over i den fantastiske flyttilstanden. Ja, når de andre begynner å kjenne innsatsen i kroppen, har jeg fått nye krefter. Nå jobber jeg med å få godfølelsen før jeg starter. Gjennom å ta følelsene fra de gode erfaringene med flyttilstanden inn i kroppen, blir oppvarmingstiden kortere. Jeg gleder meg allerede til neste tur.

Verdibevissthet gjør livet enklere

Oversikt over hvilke verdier vi vil skal styre våre liv hjelper oss til å gjøre gode valg. Du kan starte med et enkelt spørsmål| hva er viktig for meg i livet. Svaret du får er starten på å bli mer bevisst. Du vet mer om deg selv og tar færre valg du angrer på. Jeg skulle kjøpe leilighet. Gikk på visning etter visning. Men kjente ikke godfølelsen noe sted. Så satte jeg meg ned for å lage en liste overe hva som var viktig for meg med ny leilighet. Til slutt rangerete jeg listen. På toppen stod overraskende nok utsikt og ingen gjenboere. Sikkert på grunn sv min oppvekst på Vestlandet der vi våknet til kremutsikt hver dag. Før jeg startet trodde jeg størrelse og beliggenhet stod øverst. Den første leiligheten jeg så på etter denne runden ble den jeg kjøpte. Den er mindre enn leiligheten jeg flyttet fra, men nå våkner jeg lykkelig hver dag til inspirerende utsikt.

I nået finnes ukjente ressurser

Disse to bildene er tatt av en og samme kolibri, i Costa Rica. De henger nå på veggen for å minne meg på denne viktige erfaringen. Jeg tar masse bilder av blomster, med makroinnstilling. Kameraet er ikke fancy i det hele tatt, en kompakt Fujifilm. Følgende hendte: Jeg stod 100% konsentrert med kameraet tett innpå den vakre røde blomsten. Konsentrasjonen var nødvendig for å holde kameraet stille. Da fløy en kolibri rett forbi hodet mitt og stakk nebbet inn i blomsten jeg fotograferte. Det utrolige var at jeg beholdt roen. Og tok to bilder etterhverandre av kolibiren. I dag vet jeg at det å være 100 % konsentrert om det som skjer akkurat her og nå, gir tilgang til ukjente ressurser i meg. Instinktivt tok jeg to bilder, som i dag er en daglig inspirasjon til å være tilstede i det som skjer nå.

onsdag 6. juli 2011

Støtt en tøffing!

Da jeg var 28 år opplevde jeg å bli utelukket for verv i partiet jeg hadde brukt all min fritid på siden jeg var 15 år. Jeg hadde ikke gjort noe annet enn å si hva jeg mente i media om en sentral partisak. Meningen var noe på tvers av partilinjen, riktig nok, men likevel ikke verre enn at det ble partiets standpunkt noen år etterpå. Jeg kom ut av det på beina på bakken, og et akseptabelt omdømme. Men merket for livet av erkjennelsen av hvilke maktmiddel folk er villig til å bruke i kampens hete. Jeg framstod sterk, tross egne indre personlige kamper. Hadde jeg ikke da hatt enperson som uforbeholdne støtte megt gjennom stormen, vet jeg i dag ikke helt hvordan det hadde gått. Vi som virker sterke er også sårbare. Vi klarer å stå alene. Likevel er det tusen ganger sunnere å stå sammen med noen. Tørr å støtte en tøffing, du også. Vi trenger det.