Be heller om tilgivelse, enn tillatelse

"Jeg tror kjønn fortsatt er et tema!" En råflink dame jeg møtte hadde sjokkert kommet til denne erkjennelsen. Hun hadde registrert flere ansettelser på jobben som i hennes bilde var uforståelig. Hun var kommet til at den eneste grunnen var at menn føler seg trygge med menn, og helst menn som snakker om de viktige tingene: Fotball, øltyper, rockekonserter og treningsopplegg. Jeg ble overrasket over at hun var overrasket. I mange bransjer rekrutterer menn fortsatt bare menn. Ihvertfall i posisjoner som betyr noe. "Hva skal jeg gjøre da når det blir min tur å søke til slike posisjoner", sier dama fortvilet. "Det blir jo umulig å nå dit jeg vil!" Det samme gjelder som alltid før: Gjør det umulig for dem å gå forbi deg. Vær flinkere, mer synlig, mer utfordrende. Vær frekk og offensiv. Ta mindre hensyn. Kjør ditt eget løp. Be heller om tilgivelse, enn tillatelse. For gjennom det blir du sett og anerkjent av de menn som ansetter, - og de kvinnelige sjefer som gjerne vil bli anerkjent av menn.

Fafo-festen og sosial angst

Jeg skal Fafo's årlige fest i dag, sammen med sikkert 1000 andre. Et morsomt sted om du har selvtillit og sosial intelligens. Et forferdelig sted om du har sosial angst. Mange flere enn vi tror har sosial angst. Jeg hadde ikke blitt overrasket om over 10% om de som kommer på festen sa at de grudde seg. Men likevel går de på festen for å vise at de henger med. Andre klarer seg sosialt, men kvier seg for å si hva de holder på med for tiden. Kanskje de har mistet jobben, eller har en jobb uten status. I mitt arbeid som coach møter jeg kule mennesker med sosial angst. Mennesker du aldri ville trodd har hatt slike tanker noen ganger i sitt liv. Mennesker som utstråler autoritet og trygghet. I caochingen lærer vi å gjenkjenne vår styrke og øver på evnen til å ta den inn når vi trenger den. En del av treningen er å velge et arrangement der den nye evnen prøves ut. Bærer vi selvtilliten og kraften med oss når vi entrer arenaen, ser alt lysere ut. Vi ser på folk med vennlighet og interesse. Vi har fokus på de andre, ikke på oss selv. Folk ser oss lettere. Vår indre, trygge tilstand er tiltrekkende. Prøv selv. Tenk på en situasjon du hadde det fint sosialt. Du var trygg og sterk på din måte. Se, lytt eller føl hvordan du hadde det da. Skap et bilde, en lyd, følelser eller noen ord om dette, som er lett å huske. Ta det inn i deg flere ganger. Bruk det i forkant neste gang du trenger styrken det gir. La bildet, ordene eller følelsen fylle deg før du går hjemmefra. Ta det inn en ekstra gang når du står foran døren til festen. Og gjerne flere ganger i løpet av festen, om du trenger det. Sannsynligheten for at festen blir vellykket har økt betydelig gjennom denne forberedelsen.

Hvem er din modell? Min er eksepsjonelt inspirerende!

Jeg har en tante som er like gammel som jeg. Når vi tar oss en tur på kafe, skjer det alltid morsomme, uventede ting. Hun flørter med kelneren på en måte som alltid gir ekstraservice, og elsker å kopiere andre hun ser på kafeen. Frimodigheten er det ingenting i veien med, samtidig som hun viser hele spekteret av følelser. Hun rødmer når kelneren flørter tilbake, der jeg ville ledd det vekk. Hun danser i kafeen for å vise meg de siste flamencotrinnene hun har lært, der jeg bare ville fortalt sittende om min bragd. Og når hun synes jeg er rar, ler hun så hun nesten faller av stolen, høyt og energisk. Sist bad jeg om jeg kunne få sitte i stolen hennes og være henne litt. Det synes hun var utstyrelig morsomt, og var med på leken med en gang. Hun tok mobiltelefonen sin og snakket alvorlig og lenge i den, uten mimikk. Mens jeg prøvde å kopiere hennes frimodige livaktighet, og har aldri blinket så freidig til kelneren før. Å modellere andre sine egenskaper er en spennende måte å få tilgang på egenskaper og følelser jeg ønsker meg. Min tante Solveig har flere utrolig gode egenskaper jeg gjerne skulle hatt. Hun har down syndrom, elsker livet og viser det. Når jeg trenger frimodighet er hun min modell.

Hvordan ulikhet blir en ressurs

- La meg da få snakke ut! Du avbryter hele tiden! Kvinnen foran meg lignet der og da faretruende på et lemmen. Hun holdt på å sprekke av frustrasjon. For meg hadde det tatt vinter og vår før hennes resonnementet var gjennomført, og jeg ville gjerne komme videre. Og brukte anledningen ved hvert innpust til å prøve å avbryte henne. Har du opplevd noe tilsvarende? Om vi vil ha en god relasjon er det avgjørende for flere personlighetstyper at de får snakket ut. Kjappe ping-pong-samtaler fungerer ikke. Jeg har lært meg å sette pris på mennesker med den grundige, analytiske karakteren, som ikke gir seg før alle realitetene er på bordet. Samtidig som jeg har lært å sette pris på de handlingsorienterte, som gjerne vil komme videre. Å snakke om ressursene i de ulike karakterene gir fantastisk dynamikk. Kunnskap om og anerkjennelse av forskjeller i personlighetstyper gir bedre arbeidsmiljø, mer effektive prosesser, og mindre konflikter. Og forskjellen mellom å ta vår karakter ut i et møte på en overdreven måte, og for eksempel bli lemmen-lik, er at det kan i steden for sinne, bidra til godmodig humor og befriende latter for alle, også lemmenet. Lett tilgang på kunnskap personlighetstyper finnes i Helen Makanis bok om Enneagrammet, og i Johan Veltens bok Arbeidsglede.

Raskere endringer? Få inn folk som kan gjøre det

Evne til raske forandringer trenger man i mange organisasjoner og selskaper i vår tid. Da er det nødvendig med en god balanse mellom ferske og etablert, unge og gamle. I kirken trenger vi rask utskiftning slik at det blir flere som har vokst opp i vår digitale tidsalder, med interaktivitet i alt. Derfor må vi stemme inn forholdsvis flere unge enn andre steder. Se mitt blogginnlegg om dette her:

http://blog.kirkevalget.no/?p=60#comment-8

Mye å lære av senioren Drillo!

Jeg liker at vi har en landslagstrener i fotball som er 69 år. Og som forhåpentligvis i dag får fornyet sin kontrakt. Kampen mot Tsjekkia i går var strålende. Hva gjør at han holder seg så god ut over det som har blitt norsk pensjonsalder. Har vi noe å lære? Det første som slår meg er at han uttrettelig og med stor entusiasme studerer sitt fag.Fotballfaget er åpenbart ikke lært en gang for alle. Det neste er at han holder det ikke for seg selv.Han utsetter seg hele tiden for å diskutere sin overbevisning fordi han uttrykker den så tydelig og klart. Diskusjon er lærerikt, utviklende og engasjerende uansett alder. Det tredje er at han har et klart mål: Vi skal vinne kamper. Det er overordnet alt annet, også at kamper til tider har vært drepende kjedelig å se på fordi det spilles så defensivt. Dernest bygger Drillo laget stein på stein. Det norske laget har fått full kontroll på det defensive spillet - der er vi blant verdens beste. Nå har spillet utviklet seg. Det har blitt betydelige mer presist, mer bevegelig og offensivt, og dermed morsommere å se på. Drillo har brukt sin kunnskap, erfaring og systematikk, og skapt trygghet om at han kan sine ting. Laget stoler helt og fullt på hans vurderinger og taktiske opplegg. Tilliten til sjefen gir også rom for spillere til å uttrykke sin individuelle stil og styrke, slik vi så med Moa i går. Samtidig er kanskje det viktigste med å gi Drillo ny kontrakt at det gir et positivt fokus på seniorene. Vi får innspill til hva som skal til for å holde seg attraktiv for arbeidslivet, og at seniorenes erfaring og overbevisning kan gi fantastiske resultater. 

Ritualer gir varig forandring

Litt selvdisiplin er tingen når energi er på topp etter ferien, tenker mange. Nå skal jeg skjerpe meg, og gjøre de forandringer jeg vet jeg trenger for å få det bedre på jobb eller hjemme. Glem det! For de fleste fører ikke selvdisiplin til varig forandring. Å forandre måten vi lever på eller gjør ting på er mye vanskeligere enn vi tror. Foreleser i positiv psykolog på Harvard, Tal Ben-Shahar, peker i sin bok Lykkeligere - en treningssak, på at du lykkes med endring når du både kjenner motivasjonen for å forandre noe og lager ritualer for forandring. Ritualer krever nøyaktig adferd på spesielle tidspunkt. Om du vil effektiviserer tidsbruken din ved å planlegge bedre, vil fem minutter hver morgen, på et spesielt sted, og på en måte som er attraktivt for deg, kunne påvirke din effektivitet over tid. Et stunt et par dager vil ikke gjøre det. Jeg har selv erfart å stå opp hver dag en time før de andre gjennom ferien for å lære meg en en metode for å være mer i nået, gav resultater. Det var ikke noe offer, for motivasjonen var stor. Jeg trengte å få mer kontroll på min indre dialog for å være mer tilstede. Ritualer som gjennomføres over tid er tingen. Bare prøv.

Reponsen på tragedien styrker og fornyer Norge

Jeg reiste på et planlagt utenlandsopphold et døgn etter bomben i regjeringskvartalet og massakren på Utøya. En time før bomben gikk av stod jeg foran VG og leste avisen der. Fem minutt etter at jeg var kommet meg hjem hørte jeg et drønn. Utvilsomt noe annet enn torden, tenkte jeg, og gikk rett på internett for å undersøke. Og det tok ikke lang tid før meldingene kom. Nummen fulgte jeg utviklingen av saken på alle tilgjengelige medier, mens jeg pakket. Kofferten ble full av svarte og mørke klær, helt ubevisst. Og da vi landet i Portugal kondolerte bilutleieren oss, en kioskansatt pekte på oss med et imaginært våpen og sa boom, og hotellet hadde firt det norske flagget på halv stang. Den veste massakren noen gang hadde skjedd i Norge, mot politiske undomsaktivister, og hele verden fulgte med - høy og lav. De neste dagene satt vi spikret til CNN og BBC. Vi fulgte hele den sterke søndagsgudstjenesten fra Oslo Domkirke på CNN. Og hadde kontakt med familie og venner for å undersøke om hvordan det hadde gått med dem. Overraskende fort kom håpsbudskap fra Norge. "Vi står sammen, - dette skal ikke stoppe oss fra å gjøre det vi tror på, - deres død skal bli vår styrke, - kjærligheten skal seire over ondskapen" - ung og gammel, politisk ringrever og ferske nybegynnere var sterke og klare. Midt i sorgen og gråten, blir fellesskapet og verdibevisstheten i Norge styrket. Så sender min sønn linken til Are Kalvøs Ting vi liker med dette samfunnet, og vi følger responsen på dette på nettet. Jeg lander i Norge med håp i hjertet, og kjenner at denne grusomheten som er utført, og som aldri skulle skjedd, faktisk har blitt en mulighet til å styrke og fornye vår identiet.