Motivasjon gjør oss modige

Som 15-åring begynte jeg med politikk. Jeg ble skolekontakt. Hvorfor: jeg ville være med å redde verden. Problemet var min sterke prestasjonsangst. Jeg var utrolig redd for å dumme meg ut. Min drivkraft for en mer rettferdig verden og min nesten lammende frykt kjempet om makten i meg. Men min indre rettferdighetstrang var sterkere. Den drev meg. Jeg bestemte meg for å overvinne frykten. Teknikken var som følger: På alle møter jeg var, uansett tema og hvem som talte, skulle jeg stille et spørsmål eller komme med en kommentar. I starten fikk jeg ikke med meg noe av det som ble sagt fra talerstolen. Jeg hadde mer enn nok med å kvinne meg opp til å ta ordet. Svetten silte og angsten nesten kvelte meg. Men ingenting er som krav vi stiller til oss selv. Ikke et eneste møte gikk uten å at et spørsmål ble stilt. Til slutt forsvant frykten. Det gikk jo stort sett bra. I steden oppdaget jeg at folk visste hvem jeg var, fordi jeg alltid var frempå med et innlegg. Og vips ble jeg valgt inn i sentralstyret,- 19 år og internasjonal leder.. Med sterk motivasjon og et klart mål får vi mot til å bekjempe angsten. Som en sa det nylig: Når jeg fokuserer på budskapet istedenfor meg selv, fortrenges min frykt.

Flow med cupcakes

Når en jeg liker godt spurte om jeg kunne være så snill å lage cupcakes til konfirmasjonen hans, måtte jeg bare si ja. Problemet var at jeg aldri hadde laget cupcakes før. Cupcakes er en vitenskap, fant jeg fort ut på nettet. Jeg satte igang. Etter litt kjente jeg at jeg var i det som kalles "flow". En tilstand der du er kompetent - jeg har jo bakt og pyntet mange andre typer kaker i mitt liv - men der du samtidig må strekke deg fordi utfordringen ligger i grensen for hva du tror du behersker. Og sant skal sies - det opplevdes som en utfordring dagen før dagen, å skulle lage vakre nok cupcakes til at de fortjente en plass på konfirmantens kakebord. Vi snakker om en familie med stolte kaketradisjoner. Kluet er å få kremen akkurat passe stiv slik at den står av seg selv. Samtidig ikke så stiv at den ser tørr ut på overflaten. Lørdagens baking ble påfyll av energi. For flow har nettopp det i seg - hundre prosent tilstede, konsentrert og her og nå-orientert. Med viten om at jeg har mulighet for å lykkes om jeg skjerper meg. Det minnet meg om hva jeg må søke etter på andre områder i livet: Bevissthet om egen kompetanse, og utfordringer store nok til at jeg må strekke meg for å lykkes.

Damer - frem med puppene!

Dette er en melding til damene: Dersom du vil ha støtte til din sak i et mannsdominert miljø, gjelder fortsatt følgende: Rett opp kroppen, frem med puppene, direkte blikk, klar tale, ingen unnskyldninger, og ingen kokketerende latter som svekker budskapet. Stå støtt og fast når noen prøver seg med usynliggjøring og latterliggjøring. Dine uttalte forventninger til å få frem en beslutning skaper respekt. Du blir lagt merke til. Og neste gang er det deg de vil ha med på laget.

Overlevelsesstrategier for underordnede

Jeg samler på overlevelsesstrategier for underordnede. En svært effektiv strategi for mange heter "Whats in it for me". På norsk handler det om å ta et større ansvar for hvordan jeg har det. Finn din bonus ved å velge å være der du er, selv om det ikke er optimalt. Her er noen tips fra samtaler jeg har hatt om dette: "Her får jeg være ekspert på noe og det liker jeg." "Mine samarbeidspartnere utenfor jobben gir meg energi og glede." "Jobben innfører CRM for tiden - det vil jeg gjerne lære meg før jeg søker meg videre." "Mine kollega er også mine venner som jeg ser frem til å møte hver dag." Gjør dine personlige mål tydeligere. Ha fokus på hvorfor du er der. Snakk, føl, si det - og skriv det på en gul lapp du ser ofte. Eller sett inn et skjermsparebilde som minner deg på det. Løft blikket bort fra problemet, og over på bonusen, og arbeidshverdagen blir enklere.

Ethvert nederlag gir feedback-mulighet

Norge gjorde en elendig innsats mot Danmark i går. Etterpå må de en etter en stå frem og forklare seg i alle medier. Nederlagene blir de konfrontert med, side opp og side ned. Gjemmer de seg, blir de også konfrontert med det. Det er ikke mange steder i arbeidslivet vi finner samme skjebne. Har vi noe å lære? Bortforklaringer av feilvurderinger og dårlige prestasjoner blir umulig når nederlaget diskuteres med flere. Om vi bygger en kultur der vi snakker systematisk hva vi som enkeltpersoner er gode på og hva som ikke fungerer, blir det lettere å lære av det. For i et hvert nederlag eller i enhver feilvurdering finnes det feedback-mulighet. Vi som ikke har media som konfronterer oss, må skape vår egen kultur for feedback etter nederlag. Jeg kan anbefale selskapet Maze, som har systematisker dette for bedrifter. Eller om du vil skape en kultur for dette selv der du er, så les boken NoXcuse, skrevet av folkene bak Maze.

Skaff deg en mental baufil!

Å føle seg fanget og uten mulighet til å gjøre noe med det, er en grusom følelse. Å føle seg fanget, men med en ide om at det er mulig å gjøre noe med sin situasjon er noe helt annet. Jeg coacher mennesker som opplever at de er fange på sin arbeidsplass. De kan ha en sjef som er dårlig for dem eller ikke se for seg muligheten til å få så godt betalt jobb andre steder. Av ulike grunner tenker de at de må være der, enten på kort sikt eller resten av arbeidslivet. Da gjelder det som alltid gjelder; det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det. Eller enda tydeligere; hva du gjør med det. Å sette seg personlige mål som kan oppfylles i det opplevde fangenskapet, forandrer opplevelsen. Når fokuset blir på hva som er mulig, blir himlen lysere og kroppen lettere. Alt fra å starte dagen med å gjøre en enkel 5-minutters meditasjon, til å utfordre arbeidsgiveren på å få mulighet til å få kurs og rom for viderutdanning. Fra å bruke noen minutter hver dag til å bli ekspert på effektiv bruk av outlook eller exel, til å målbevisst arbeide for å få en ny venn på arbeidsplassen. Ideene er mange når vi heller setter lys på mulighetene enn på begrensninger. Skaff den en eller flere slike baufiler, slik at du kommer deg ut av ditt mentale fengsel.