Vis følelser med autoritet

Dramaqueens, romantikere, overfølsomme - latterliggjøring av folk som har stor følsomhet kan være stor. Følsomhet er en gave. Evne til å uttrykke følsomhet øker andre menneskers rom for selv å utforske egen følelser. I arbeidet med personlighetstyper, blir de følsomme typene beskrevet som sterkere enn andre typer. Gjennom livet har de med nødvendighet uttrykt sine følelser, og gjennom det fått bearbeidet opplevelser mens de skjer. De slipper å bære på vonde, ubearbeidede følelser. Dessverre opplever følelsesbegavede mennesker latterliggjøring i en del miljøer. På mange arbeidsplasser blir de sette på som tidkrevende dramatikere som overdriver problemer. Ikke få opplever å bli fryst ut eller oversett. Når vi lever i miljøer som ikke anerkjenner gaven følsomme mennesker gir til fellesskapet, ønsker de følsomme å få hjelp til å fjerne sin følsomhet. En bedre vei er å anerkjenne og akseptere følsomheten som en fantastisk ressurs, og en gave til omgivelsen. Da blir det lettere å ha motivasjon til å formidle sine følelser på måter som er tilgjengelig for andre mennesketyper. Jeg kaller det å formidle følelser med autoritet. 

Kutte ut og få sjelefred!

Tiden min er dyrebar, for tiden er mitt liv. Det leves hver minutt og hver time. Men hvordan tiden brukes blir hele tiden utfordret. Utfordret av forestillinger vi blir foret med om hva vi bør og må. Bør fordi det er smart. Jeg har nå latt være å skrive på min blogg i et halvt år. Ikke smart og det bør man virkelig ikke, har jeg fått høre. Jeg kjente en stund på dette bør og må. Samtidig visste jeg at den konsentrasjonen, fokuset og tiden jeg brukte på å skrive, måtte brukes andre steder. Hva gjør jeg da for å slippe å kjenne på stress og utilfredshet over en forsømt blogg? Jo, jeg bruker mine egen coachingverktøy på meg selv. Tydeliggjør mine verdier og finner ut hva som er viktigst akkurat nå. Sjekker ut hvilke konsekvenser det må få på ulike områder. Det gav følgende konklusjon: Først når flyttingen til nytt kontor og ny leilighet er gjort og videreutdanningen gjennomført, er det rom for blogging og andre skriverier. For en lettelse. Å sette grenser gir frihet. Nå er bloggen tilbake på prioriteringslisten. Det kjennes godt.