mandag 19. august 2013

Valgets mulighet



Svært oppegående folk jeg møter erkjenner frustrert at de ikke vet hva de skal stemme. De skylder på politikere som krangler og kives, og der skillelinjer er utydelige. Kanskje det likevel ikke handler om politikerne, men om deg? Har du avklart hva som er viktigst for deg? Eller lar du alt være like viktig? Da er det vanskelig å velge. I coaching er det noe som heter verdi-hierarki og verdiavklaring. Du setter opp hva som er viktigst eller betyr mest for deg på en liste, uten å prioritere mellom dem. Så spør du deg selv hva betyr de enkelte punktene på listen konkret, når det for eksempel gjelder politiske saker. Noen ganger fører dette til presisering av punkter. Det blir tydeligere hva du mener. Så prioriteres listen. Noen ganger kommer det av seg selv, andre ganger krever det en diskusjon om hva som betyr mest. Du tvinger deg selv uansett til å prioritere. En ferdig liste skaper mulighet til å gå ut i verden og spørre: hva slags valg er det naturlig å ta om jeg skal være tro mot listen? Min liste har klima og miljø på topp.  Men jeg stopper ikke der. Jeg lager også en prioritert liste over hva jeg tror Norge bør gjøre mer av innen klima og miljø. Og da blir det klarere for meg hvor radikalt jeg mener vi må gå til verks og hvilke politiske grep jeg tror er nødvendig,  og hvilke politiske parti som vil ha mest å si for å få gjort dette. Da sitter jeg igjen med to parti, og spørsmålet om jeg skal legge vekt på betydningen av å utfordre eller gjennomføre. Det krever en ny runde med prioritering. Og min bevissthet øker frem mot et endelig valg. Spennende personlig prosess, og godt å få skjerpet sin politiske bevissthet.