Gir du juniorene tøffe nok utfordringer?

Volleyballkampen så ut til å bli en katastrofe for hjemmelaget. 9 poeng fikk gjestene før de andre fikk sitt første poeng. De var på vei mot total overkjøring. Vi registrerer at hjemmelaget stilte med juniorlaget mot drevne seniorer på gjestelaget. Hva i all verden var der treneren tenkte på? Vi satt der i undring, men fikk med oss at det unge laget i andre omgang plukket dobbelt så mange poeng. Kampen ble mer og mer interessant. Og i tredje settet var juniorene to poeng fra å ta settet. Vi hadde vært vitne til en enorm utvikling av juniorlaget i løpet av tre sett.

Treneren var tett på laget hele tiden, og hver timeout var en synlig intens seanse.Jeg spurte treneren etter kampen hva som var ideen bak dette som alle så kom til å være et tap, mot et lag de vanligvis vinner mot. - Juniorlaget skulle få positive mestringsopplevelser gjennom at de fikk noe å bryne seg på, sa han. - Vi har stor fokus på utvikling av talentene våre. De vokser som regel enormt på slike utfordringer, sier han. - Men de kunne blitt knust og miste selvtilliten etter den brutale overkjøringen i første sett. Hvordan forebygger du det, spurte jeg nysgjerrig. - To ting, sier treneren. Vi har forberedt oss godt. Vi visste før kampen hva målet med å stille med juniorlaget var. Dernest valgte hver spiller konkrete individuelle mål de skulle nå i løpet av kampen, som de delte med hele laget. Som du så, ble det flere ganger gjennomført noen merkelige jubelscener. De var knyttet til spillere som nådde sitt eget personlige mål. Juniorlaget vil etter dette ha løftet seg betydelig, både som lag og som individuelle utøvere. Min rolle under kampen er å minne dem på målet, samt coache hver enkelt spiller til bedre ytelse på sitt utviklingsmål, understreker treneren.

Når gjorde du noe lignende i din virksomhet? Gav ferskingene en tøff utfordring, med et tydelig mål for teamet og for hver enkelt, mens du coachet dem gjennom prosessen til optimal ytelse? Bad dem presentere virksomheten på en arena og for kunder som virkelig betydde noe. Holdt dialogen med dem igang før, under og etter, og sikret at det uansett utfall, ble en intens læringsmulighet som vil prege dem i sitt senere arbeid. En viss sammenheng mellom utfordringens størrelse, og evne til å aksle utfordringen må det være. Men med et tydelig mål og tett oppfølging, kan avstanden være større. Vi vet at vi har bratt læringskurve spesielt når det er noe vi ikke får til eller er dårlig på. På volleyballbanen gjorde gutta utrolig mange personlige feil i første sett. De er synlige for alle, både spillere og publikum. Men de er glemt når gutta lærer av sine feil, reiser seg i neste omgang, og gir oss noen perler av både legg og smasher. Samtidig blir det veldig synlig for treneren og den enkelte spiller hva som må forbedres på treningene frem til neste kamp. Eller for en arbeidstager; hva som må trenes på til neste presentasjon. 

Lederes energitappende ubevisste følelser

Hun gråter. Uvanlig til henne å være. Den flotte sjefen foran meg er en multikunstner i sin ledelse. Hun har stor kapasitet, og elsker å arbeide. Tårene tørkes i en fart. Jeg utfordret henne til å kjenne på hva som skapte denne overraskende gråten. Litt motvillig kommer det frem at hun både sov dårlig, hadde i overkant mange som lente seg på henne, mange sykemeldte som gav henne ekstraarbeid, og usikkerhet om hvordan prosjektet hun ledet skulle utvikles. Men tårene oppstod ikke i forbindelse med beskrivelse av slitet, men da hun ble rørt av en klient som hadde lykkes overmåte godt i sitt arbeid ved hennes hjelp og støtte. Først gjennom at hun var blitt rørt av en annens suksess, kom hun i kontakt med egne følelser. Jeg er egentlig ikke sliten, sier hun. Og jeg tror henne. Det ble bare litt mye for følelsene hennes. Følelser som hun ikke har god kontakt med, slik hennes personlighetstype er. Nå var hun redd for at jeg trodde at hun ikke likte å ha det slik, med 10 hatter på en gang. Jeg tenkte motsatt. Hennes energi og lyst er knyttet til å ha minst 10 hatter. Og det må hun gjerne fortsette med. Utfordringen hun har er å erkjenne når det følelse-glasset er fullt. Når menneskeskjebnene i hennes nærhet går innpå henne i en slik grad at det blir for mye. I hennes situasjon er det enkle grep som skal til. Først huske på hvordan hun faktisk lykkes og trives i sin rolle, så sikre et par netter med god søvn uten å måtte stå opp med barna, ta en time eller to der hodet blir opptatt av noe annet enn problemløsning rundt jobben. Men det aller viktigste for at hun skal kunne leve godt lenge med rollen hun liker aller best, er å lære seg å få kontakt med sine følelser. Når noe skjer, lære seg å stoppe opp, se på hva hun tenker, og bli kjent med og kjenne på følelser som følger med tankene. Følelser som frustrasjon, sinne, oppgitthet, slit og sorg. Og gjerne følelsen bak den første følelsen: Om den første følelsen er sinne, så kanskje følelsen bak er sorg eller ensomhet i rollen. Når følelsen er identifisert, pustedypt og bevisst inn i følelsen, og etterhvert gi slipp eller sette tankene og følelsene på et imaginært tog som går forbi. Hun er og blir en utrolig flott leder, og vil utvide sin kapasitet som leder enda mer ved å bli kjent med og akseptere sin følsomhet.