5 konfliktskapere i team og relasjoner

Kjenner du på negative spenninger i ditt team? Eller er det en på jobben som du bare ikke klarer å forholde deg til? Det er veldig vanlig, og det får altfor lite oppmerksomhet. Folk opplever stor grad av energitapping gjennom disse spenningene. For oftest klarer vi ikke å lage dem til fruktbare muligheter for vår virksomhet. Vi bruker energi på å være sinte, irriterte, grue oss, frykte, og beskytte oss mot det som spenningene gjør med oss.

Foto: Michael Marcol/FreeDigitalPhotos.net

Jeg erfarer at folk lever lettere med disse spenningene, når de blir bevisst hva som skaper dem. Se på om en av disse fem spenning-skaperne kan være en årsak til spenninger og konflikter du opplever i forhold til din kollega eller i teamet ditt:

1. Dere bruker forskjellig språk når dere diskuterer en sak. En snakker ut fra hva de tenker, en har mye følelser rundt saken og en tredje legger vekt på intuisjon. 

2. Dere har forskjellige grunnbehov - en trenger trygghet og grundighet, en annen ros og anerkjennelse, en tredje trenger å ha mye selvbestemmelse. 

3. Dere har ulik tidsorientering - enten målrettet og fremtidsorientert, her og nå-orienter, eller fortids- og tidsuavhengig.

4. Dere reagerer forskjellig under stress og kriser - noen velger å se også vanskelige ting i et positivt lys, andre har behov for å uttrykke seg og bruke mange ord, mens en tredje gruppe å skaffe seg kunnskap om hva som må gjøres eller undersøkes.

5. Dere har ulik tilnærming til det sosiale fellesskapet - noen er opptatt av å få dekke grunnbehov og legger vekt på administrative forhold og er lite opptatt av folk, andre vektlegger å navigere slik at det sosiale fellesskapet fungere best mulig, og en tredje mulighet er at du alltid søker på påvirke, enten i en en-til-en-relasjon eller i en gruppe.  

Vi sliter som mennesker med å ta de andres perspektiv. Erkjennelse av at andre kollegers drivkrefter og kjerneverdier kan være viktige og nyttige, er vanskelig å ta inn over seg. Modenhet som mennesker går gjennom økt bevissthet om både egne og andres drivkrefter og verdier. Denne kunnskapen må integreres i vår væremåte og helst i våre fellesskap. Om forskjellen i tilnærming blir satt ord på og undersøkt i hvilken grad dette er perspektiv som er gunstige å vurdere, vil slike spenninger kunne være fruktbare. Resultatet kan bli bedre, fordi ulike sider av saken har blitt vurdert. Balansen mellom forskjellige hensyn blir ivaretatt. Utvikling av oss som ledere er det viktigste verktøyet for å redusere spenninger. Økt bevissthet om våre egne drivekrefter og kjerneverdier, og hva vi er allergiske mot, gjør at vi kan gå fra automatiserte, konfliktskapende reaksjoner til mer rause og integrerende tilnærming. Da lever vi også bedre med spenninger. Noe som vil øke produktiviteten. Godt samarbeid gir energi og bedre resultater, og dårlig samarbeid er energitappende og svekker muligheten for måloppnåelse. 

Gir du juniorene tøffe nok utfordringer?

Volleyballkampen så ut til å bli en katastrofe for hjemmelaget. 9 poeng fikk gjestene før de andre fikk sitt første poeng. De var på vei mot total overkjøring. Vi registrerer at hjemmelaget stilte med juniorlaget mot drevne seniorer på gjestelaget. Hva i all verden var der treneren tenkte på? Vi satt der i undring, men fikk med oss at det unge laget i andre omgang plukket dobbelt så mange poeng. Kampen ble mer og mer interessant. Og i tredje settet var juniorene to poeng fra å ta settet. Vi hadde vært vitne til en enorm utvikling av juniorlaget i løpet av tre sett.

Treneren var tett på laget hele tiden, og hver timeout var en synlig intens seanse.Jeg spurte treneren etter kampen hva som var ideen bak dette som alle så kom til å være et tap, mot et lag de vanligvis vinner mot. - Juniorlaget skulle få positive mestringsopplevelser gjennom at de fikk noe å bryne seg på, sa han. - Vi har stor fokus på utvikling av talentene våre. De vokser som regel enormt på slike utfordringer, sier han. - Men de kunne blitt knust og miste selvtilliten etter den brutale overkjøringen i første sett. Hvordan forebygger du det, spurte jeg nysgjerrig. - To ting, sier treneren. Vi har forberedt oss godt. Vi visste før kampen hva målet med å stille med juniorlaget var. Dernest valgte hver spiller konkrete individuelle mål de skulle nå i løpet av kampen, som de delte med hele laget. Som du så, ble det flere ganger gjennomført noen merkelige jubelscener. De var knyttet til spillere som nådde sitt eget personlige mål. Juniorlaget vil etter dette ha løftet seg betydelig, både som lag og som individuelle utøvere. Min rolle under kampen er å minne dem på målet, samt coache hver enkelt spiller til bedre ytelse på sitt utviklingsmål, understreker treneren.

Når gjorde du noe lignende i din virksomhet? Gav ferskingene en tøff utfordring, med et tydelig mål for teamet og for hver enkelt, mens du coachet dem gjennom prosessen til optimal ytelse? Bad dem presentere virksomheten på en arena og for kunder som virkelig betydde noe. Holdt dialogen med dem igang før, under og etter, og sikret at det uansett utfall, ble en intens læringsmulighet som vil prege dem i sitt senere arbeid. En viss sammenheng mellom utfordringens størrelse, og evne til å aksle utfordringen må det være. Men med et tydelig mål og tett oppfølging, kan avstanden være større. Vi vet at vi har bratt læringskurve spesielt når det er noe vi ikke får til eller er dårlig på. På volleyballbanen gjorde gutta utrolig mange personlige feil i første sett. De er synlige for alle, både spillere og publikum. Men de er glemt når gutta lærer av sine feil, reiser seg i neste omgang, og gir oss noen perler av både legg og smasher. Samtidig blir det veldig synlig for treneren og den enkelte spiller hva som må forbedres på treningene frem til neste kamp. Eller for en arbeidstager; hva som må trenes på til neste presentasjon. 

Lederes energitappende ubevisste følelser

Hun gråter. Uvanlig til henne å være. Den flotte sjefen foran meg er en multikunstner i sin ledelse. Hun har stor kapasitet, og elsker å arbeide. Tårene tørkes i en fart. Jeg utfordret henne til å kjenne på hva som skapte denne overraskende gråten. Litt motvillig kommer det frem at hun både sov dårlig, hadde i overkant mange som lente seg på henne, mange sykemeldte som gav henne ekstraarbeid, og usikkerhet om hvordan prosjektet hun ledet skulle utvikles. Men tårene oppstod ikke i forbindelse med beskrivelse av slitet, men da hun ble rørt av en klient som hadde lykkes overmåte godt i sitt arbeid ved hennes hjelp og støtte. Først gjennom at hun var blitt rørt av en annens suksess, kom hun i kontakt med egne følelser. Jeg er egentlig ikke sliten, sier hun. Og jeg tror henne. Det ble bare litt mye for følelsene hennes. Følelser som hun ikke har god kontakt med, slik hennes personlighetstype er. Nå var hun redd for at jeg trodde at hun ikke likte å ha det slik, med 10 hatter på en gang. Jeg tenkte motsatt. Hennes energi og lyst er knyttet til å ha minst 10 hatter. Og det må hun gjerne fortsette med. Utfordringen hun har er å erkjenne når det følelse-glasset er fullt. Når menneskeskjebnene i hennes nærhet går innpå henne i en slik grad at det blir for mye. I hennes situasjon er det enkle grep som skal til. Først huske på hvordan hun faktisk lykkes og trives i sin rolle, så sikre et par netter med god søvn uten å måtte stå opp med barna, ta en time eller to der hodet blir opptatt av noe annet enn problemløsning rundt jobben. Men det aller viktigste for at hun skal kunne leve godt lenge med rollen hun liker aller best, er å lære seg å få kontakt med sine følelser. Når noe skjer, lære seg å stoppe opp, se på hva hun tenker, og bli kjent med og kjenne på følelser som følger med tankene. Følelser som frustrasjon, sinne, oppgitthet, slit og sorg. Og gjerne følelsen bak den første følelsen: Om den første følelsen er sinne, så kanskje følelsen bak er sorg eller ensomhet i rollen. Når følelsen er identifisert, pustedypt og bevisst inn i følelsen, og etterhvert gi slipp eller sette tankene og følelsene på et imaginært tog som går forbi. Hun er og blir en utrolig flott leder, og vil utvide sin kapasitet som leder enda mer ved å bli kjent med og akseptere sin følsomhet.

Følsomme menn og dominerende kvinner?

Hvorfor skives det så mye om de overempatiske kvinnelige lederne, når et større problem er de imagestyrte, følsomme mannlige lederne? Les min artikkel i siste nummer av Ledernytt.

http://www.ledernytt.no/foelsomme-menn-og-dominerende-kvinner.5399506-112372.html

Konflikt i teamet? Prøv dialogmetodikk!

Dialog som metode for å redusere konflikter - virker det egentlig? Er det ikke litt for enkelt? Konklusjonen i Prosjekt Bærekraftige energiinvesteringer er at dialog virker.

Jeg tok med meg erfaringer fra religiøse og poliltiske dialoger inn til næringslivet for fire år siden. Overgangen fra fred og menneskerettigheter i Oslosenteret til næringsnytte i NHO kan fra utsiden virke stor. Min erfaring er at der det er mennesker, kommer vi borti mye likt, og kan bruke like metoder, tilpasset temaet og behovene som blir beskrevet.

Jeg tok initiativet til en dialog mellom norske kraftselskap, utviklings-og miljøorganisasjonene og myndigheter, Bakgrunnen var at eg opplevde mye spenning og mistillit mellom aktørene i forbindelse med at jeg drev et prosjekt som skulle fremme norske investeringer i fornybar energiproduksjon i utviklingsland. Potensielle investorer var redd for omdømmet sitt om de brukte kompetansen sin på å bygge ut vannkraft i utviklingsland. Etter en runde for å få oversikt over de enkelte aktørenes opplevelser og ståsted, startet en dialog rundt hvordan vi kan bygge vannkraft i utviklingsland bærekraftige, både økonomisk, miljømessig og sosialt.Prosjektet fikk navnet Bærekraftige energiinvesteringer. Siden har jeg fasilitert dialogen i først i to år, og så etter en evaluering av behov, i to år til. I disse dager oppsummerer vi dialogen etter fire år, og deltagerne uttrykker forundring over hva dialogmetodikken har skapt av tillit og samarbeid. Jeg vil legge ut konklusjonene i oppsummeringsdokumentet fra dialogen her når det er ferdig innen 1.februar..

Dialogmetodikken lærte jeg først og fremst gjennom Inge Eidsvågs materiale, basert på hans erfaringer fra fredsarbeidet gjennom Nansen Dialogsenter. Kort fortalt beskriver han  at dialogmetodikken er å søker bedre og om mulig, felles løsninger, gjennom respekt, åpenhet og vennlighet, villighet til gjensidig forståelse gjennom aktiv lytting og læring, likeverdig påvirkning på dialogprosessen, og nødvendig tid til å gjøre dette mulig. Mye av de samme elementene finnes bare med andre ord i kapitlet om om dialogisk kommunikasjon i boken Effektive ledergrupper, skrevet av Bang og Midelfart. De beskriver dialogen kjerneelementer med følgende fem hovedelementer, basert på Willian Isaacs Dialogprosjekt ved MIT i USA: Læreholdning, perspektivbevegelighet, tydelige og ikke-devaluerende meningsytringer, utforske hverandres synspunkter og bygge på hverandres synspunkter i samtalen. I Prosjekt Bærekraftige energiinvesteringer måtte det i starten kraftig lut til noen ganger, for at deltagerne skulle for eksempel erstatte latterliggjørende meningsytringer med ikke-devaluerende meningsytringer, eller erstatte etablerte fiendebilder med åpenhet og undersøkende spørsmål. Deltagerne i dialogen sier i dag at prosessen har skapt endringer i egen organisasjon, samt fått et positivt syn på kompetanse og arbeidsmetoder til de andre aktørene. 

Om du vurderer å bli mer kjent med dialogmetodikkens muligheter, videreformidler jeg gjerne erfaringer fra dialogens deltagere fra disse aktørene: Statkraft, SN Power, Trønder Energi, BKK, Agua Imara, Norfund, Norad, OED, UD, NVE, GIEK, Forum for utvikling og miljø, Kirkens Nødhjelp, WWF, Regnskogfondet, FIVAS, 

Trenger alle ros og anerkjennelse?

Er ros eller anerkjenne ansatte viktig for alle? Ja og nei. Spør du ansatte om hva de vil foretrekke, om de måtte velge mellom anerkjennelse og selvbestemmelse, eller anerkjennelse og trygghet, vil en stor andel velge selvbestemmelse eller trygghet, fremfor anerkjennelse og ros. Anerkjennelse og ros har desidert største effekt om det er knyttet til forhold som den ansatte selv setter høyt å lykkes med.

Selvbestemmelse er så viktig for en del ansatte, at mangel på dette vil gi energitap og tiltaksløshet. For noen uttrykkes mangel på selvbestemmelse i likegyldighet og sivil ulydighet, for andre skaper det sinne og sterke angrep, mens andre igjen er fremme med pekefingeren og blir veldig belærende. Hva kan da en leder som har med en ansatt som har selvbestemmelse som drivkraft gjøre for å få lojalitet til mål bedriften har for sin virksomhet? Formen på kommunikasjonen rundt dette er avgjørende. Her kan faktisk anerkjennelse være en mulighet, nemlig anerkjennelse av selvstendighet og evne til å ta ansvar, og hvordan dette er en ressurs som settes pris på. Dernest invitere den ansatte til å komme med forslag på hvordan dette målet som bedriften har satt kan nås med bakgrunn i den kompetansen og erfaring den ansatte har.

Mens en som trenger trygghet, inviteres til å uttrykke hva som vil være en god prosess for å nå målet, og være i dialog med den ansatte om hva som er viktig å tenke igjennom på vei mot målet. Ideelt kan dette skje på tre forskjellige måter avhengig av hva den ansatte selv vektlegger som viktig. Til en som er en entusiast idèskaper, vil trygghet være å inntrykk av at det ikke er noe problem og holde en lys og lett tone uansett hva som er tema. Trygghet for disse kan faktisk være å unngå ubehagelige situasjoner, som er typens helst spesielle frykt. Om de blir konfrontert eller snakket til med for stort alvor, vil lederen kunne oppleve at den ansatte ikke får med seg hva som blir sagt eller finner en måte å stikke vekk fra situasjonen. Til en annen som skaffer seg trygghet gjennom grundighet og realisme, vil trygghet være å sikre gode prosesser og høre at lederen har tenkt på ulike sider og har en realistisk tilnærming til utfordringen målet representerer. En trygghets-orientert type som har behov for å kjenne seg kompetent, og helst være spesialist, vil anledningen til å være dette, og få støtte på fordypning, skape trygghet. Anerkjennelse av disse må være faktaorientert og på et område den ansatte ser på seg som spesialist.

For den gruppen som faktisk trenger anerkjennelse for å få flyt og arbeidslyst, kan dette gjøres på minst tre måter.Anerkjennelse har best effekt når det er knyttet til hva vi selv mener er viktig. For noen er det å utrette noe helt konkret, få ting unna , være arbeidsom og ha blankt skrivebord ved dagens slutt, som betyr noe. At innsatsen blir sett og bemerket, gjør at den ansatte lyser opp. Selv om den ansatte ler det bort eller snakker ned behovet for anerkjennelse, settes det pris på og skaper arbeidslyst. Mens en som legger vekt på å ha omsorg for sine kolleger og har mer fokus på andre enn seg selv, vil få arbeidsglede ved at deres omsorgsevne og innsats blir lagt merke tid og verdsatt. Mens en som legger vekt på å være spesiell, både ved kreativitet i jobben og ved å være åpen om sine følelser, trenger å bli anerkjent for sin unike tilnærming og den måten de er åpen om sine hvordan de har det.
Krevende med så mange variabler? Det forutsetter bare at vi som ledere skifter fokus fra hvem vi er selv og våre behov, og prøver å være genuint interessert i den andre. Da vil vi få tilgang til informasjon som gjør at tilbakemelding til ansatte blir betydelig mer effektiv og målrettet.

Tidsorientering-et viktig personlighetstrekk som leder!

Å balansere våre egenskaper som ledere, krever at vi blir kjent med hva som trenger større balanse. Ett personlighetstrekk som skiller oss er vårt forhold til tid. Tidsorienteringen kan deles opp i tre; fremtidsrettet, her-og-nå-orientert, eller fortidsorientert. Mangel på kjennskap til dette trekket hos deg selv, kan gi deg trøbbel. Kunnskapen om det gir muligheter. Se min artikkel i Ledernytt om dette temaet:


http://www.ledernytt.no/ok-bevisstheten-om-ditt-personlighetstrekk.5355479.html

Blir du misforstått hele tiden?

Kanskje kroppsspråket ditt sier noe annet enn du tror. Les her og få gode tips til å utvikle din bevissthet om hvordan du kommuniserer med kroppen:
http://www.ledernytt.no/faa-de-ansatte-til-aa-lytte.5286415-112372.html

Valgets mulighet

Svært oppegående folk jeg møter erkjenner frustrert at de ikke vet hva de skal stemme. De skylder på politikere som krangler og kives, og der skillelinjer er utydelige. Kanskje det likevel ikke handler om politikerne, men om deg? Har du avklart hva som er viktigst for deg? Eller lar du alt være like viktig? Da er det vanskelig å velge. I coaching er det noe som heter verdi-hierarki og verdiavklaring. Du setter opp hva som er viktigst eller betyr mest for deg på en liste, uten å prioritere mellom dem. Så spør du deg selv hva betyr de enkelte punktene på listen konkret, når det for eksempel gjelder politiske saker. Noen ganger fører dette til presisering av punkter. Det blir tydeligere hva du mener. Så prioriteres listen. Noen ganger kommer det av seg selv, andre ganger krever det en diskusjon om hva som betyr mest. Du tvinger deg selv uansett til å prioritere. En ferdig liste skaper mulighet til å gå ut i verden og spørre: hva slags valg er det naturlig å ta om jeg skal være tro mot listen? Min liste har klima og miljø på topp.  Men jeg stopper ikke der. Jeg lager også en prioritert liste over hva jeg tror Norge bør gjøre mer av innen klima og miljø. Og da blir det klarere for meg hvor radikalt jeg mener vi må gå til verks og hvilke politiske grep jeg tror er nødvendig,  og hvilke politiske parti som vil ha mest å si for å få gjort dette. Da sitter jeg igjen med to parti, og spørsmålet om jeg skal legge vekt på betydningen av å utfordre eller gjennomføre. Det krever en ny runde med prioritering. Og min bevissthet øker frem mot et endelig valg. Spennende personlig prosess, og godt å få skjerpet sin politiske bevissthet. 

Vitaminer mot tankevirus

Boken Tankevirus av Hanne H.Brorson, gir oss et tankevekkende blikk på våre egne tankemønster. Våre automatiske, lite hjelpsomme mønster kalles virus, og boken anbefaler også medisin for disse virusene. Du er kanskje infisert med Tenk-om-viruset, eller Zoom-viruset, - eller hva med Jeg-trenger-veldig-lite-bevis-før-jeg-konkluderer-viruset. 13 virus beskrives. Og kuren du tar er blant annet A og D-vitaminer - Avsløringsvitaminer eller Diskusjonsvitaminer. Les den lille boken. Du får deg en god gjenkjenningslatter, samtidig som du får kunnskap om et vitaminer som kanskje kan kurere
deg. 

Mål: Løft blikket før start

Solbrun og energifylt etter påsken, og klar til å kaste deg over jobben igjen? Arbeidslista ligger kanskje klar? Stopp en halv! Løfter du blikket mot et mål holder din energi lenger. I målet ligger motivasjonen. Attraktive mål er drivende, og skaper mindre stress i ditt liv. Er arbeidsoppgavene rettet mot målet glir de lettere. Finurlig er det også at om du vet hva du vil oppnå helt konkret, så vil du ofte helt ubevisst gjøre valg som leder deg dit. Etter påske har de fleste av oss en arbeidsøkt frem mot sommeren. Hva skal du ha oppnådd innen sommerferien starter - på jobben eller i fritiden? La målet være konkret, målbart, positivt formulert, attraktivt for deg og risikosjekket. Hvordan har du det når målet er oppnådd - hva tenker du, ser du for deg, hører du deg selv si eller føler du i kroppen? Jeg starter en slik prosess med min tankekart-app. Skaffer meg oversikt over situasjonen,- arbeidets ulike elementer. Og gjerne ett nytt tankekart over det målet eller de målene som peker seg ut. Før jeg helt konkret skriver målet eller målene opp i min lille grå bok. En slik mål-prosess skaffer meg også oversikt, og hjelper meg å prioritere. Jeg bruker litt tid i solen i dag til denne jobben, og kjenner energi det gir meg å vite hvor jeg skal når jeg starter på jobb i morgen. (Ill: smarnad, freedigitalphotos.net)

Ledelse: Hold your horses!

"Hold your horses" er et amerikansk uttrykk, som noen ganger kommer til nytte i ledercoaching. Ledere er ofte svært engasjert i å nå sine mål. De har de integrert og ser nesten bare disse målene, og klarer ikke alltid ta inn at andre ikke har det på akkurat samme måten. Så når ansatte opponerer, setter bremsen på eller driver med bevisst eller ubevisst sitt ned aksjon eller regelrett ordrenekt, oppleves dette for lederne meningsløst og frustrerende. Impulsen kan være å sette de ansatte som står i veien, grundig på plass der og da. Hold your horses betyr her å holde i tømmene de voldsomme hestekreftene som disse lederne har når de galopperer forover. Trekk i tømmene, hold hestene tilbake, stopp opp, ta en pause, se deg rundt, spis og drikk og forny energien. Og kanskje, om du kjenner på slitenheten som reduserer impulskontrollen, sett hestene på båsen, for dem, sov selv på det og kom uthvilt tilbake. Da kan følgende ha skjedd - den ansatte har har innfunnet seg med situasjonen, eller kommer med mer konstruktive innspill etter å ha fått tenkt seg om. Samtidig har lederen fått ny energi, fått bearbeidet opplevelsen, koblet sammen impuls, tanke og følelsene de har. Med ny energi er det lettere for de fleste å se og stå i at omveien om en grundig prosess likevel kan være den korteste veien. 

Er du egentlig en leder?

For en del personlighetstyper er det en lettelse å bli leder. Flere ganger har jeg fått muligheten til å være med folk i prosessen med å erkjenne at det er lederoppgaver de skal søke. De søkte gjerne i første gang hjelp fordi de var misfornøyd i jobben, og slet med både sjefen og rollen. Det er rett og slett ikke alle forunt å finne ro som underordnet. De har lederspiren i seg, og blir først fornøyd og glade på jobb når de står i tøffe lederutfordringer og krevende personalsaker. Flere av dem har utfordret ledelsen der de jobbet, og kjent på frustrasjon over dårlig ledelse. Til meg kommer de gjerne med klare ideer om hvordan de burde vært ledet. Når vi da snur fokus over på muligheten for selv å lede, blir bevisst på mulighetene som finnes, og de har akseptert at det er lede de skal, er det som det skjer en forløsning. Innstillingen til den jobben de står i forandres. I stedet for å kaste bort energi på frustrasjon over sjefen, brukes det krefter på selv å forberede seg til en fremtidig lederjobb. De løfter blikket i egen organisasjon for å se om det finnes ledermuligheter de kan prøve seg på, eller ut av bedriften for å se hvor det finnes lederutfordringer andre steder. Tenk på muligheten av at dette også gjelde deg. Om du er en leder i din sjel, så er det bare å komme igang. Du har ikke en dag å miste for å få oppleve gleden ved å være den sjefen du ønsker deg.

Kunsten å stoppe tankekvernen!

"Jeg får aldri fred for tankene mine. Om jeg sitter eller står. ligger eller går, så kverner tankene rundt, både på jobb og fritid." Den kvinnelige lederen foran meg er bekymret, og vil gjerne ha hjelp til å stoppe tankene. Hun er ikke alene om å ha dette behovet. For en del år siden var dette også velkjent for meg. Jeg tok en sommer med meg Echart Tolles bok, Det er nå du lever, på ferie, og bestemte meg for å øve meg på hans teknikk litt hver dag.Tolle sitt språk kan være vanskelig å lese. Jeg vet om flere som har gitt opp.Han bruker et noe krevende, åndelig språk. Derfor gir jeg dere her kortversjonen av teknikken, slik jeg bruker den:
1. Identifiser hvilke tanker du tenker akkurat nå. Aksepter at det er disse tankene du tenker, uten å vurdere om de er gode eller dårlige. Se,- ikke tolk, lytt,- uten å ta stilling. Gå gjerne ett skritt lenger, om det hjelper deg, og tenk på tanken din som Tenkeren i deg. Hør på hva tenkeren tenker, uten å dømme tenkeren. Fokuser på tankene/Tenkeren til de forsvinner. Sett gjerne tankene eller Tenkeren på en sky og følg den imaginære skyen over himmelen til den er borte.
2. Kjenn på hva du føler? Hva foregår inni deg akkurat nå? Ikke analyser, bare betrakt følelsen. Er det spenninger i kroppen? Er du sint, lei deg, frustrert, sliten, redd? Selv den aller minste følelse, som eksempel irritasjon, er viktig. Den må erkjennes og betraktes nærmere.Hvor sitter følelsen i kroppen, og hvordan er følelsen?Betrakt den til den reduseres. Om det er åpenbar konflikt mellom tanken og følelsen, er følelsen sannheten om din sinnstilstand der og da.
3. Fokuser på nå-et, rommet mellom fortid og fremtid. Nået er det eneste du har. Pust dypt inn og ut, Føl innsiden på kroppen din. En hjelp til dette i starten kan være å både fokusere på innsiden av pannen, samtidig som du gjør en imaginær svømmetur rundt i magen. Det høres litt rart ut, men konsentrasjon om innsiden av kroppen, skaper tilstedeværelse av nået.
For noen er disse teknikkene lette å lære, mens andre må øve hver dag i månedsvis. Jeg var en hard nøtt å knekke, og brukte lang tid. Til slutt satt det, og det er fantastisk å kjenne energien det forløser. Ønsker du å gå videre, så finnes det mange gode bøker om meditasjon og "mindfullness"/tilstedeværelse som er gode, og flotte kurs å delta på. 

Å leve to liv i ett!

Utrolig mange av oss kommer til å bli nesten 100 år. Halvveis i livet er vi 50. 50 er 5 år mindre enn forventet levealder i Uganda. Min reise dit for en tid tilbake gjorde meg bevisst at jeg får mulighet til å leve to liv; ett til jeg blir 50 år og ett til jeg blir nesten 100. Hva har de fleste oppnådd når de runde 50? Da skal vi i prinsippet være på topp i det meste. Hus, jobb, barna på vei ut i verden. Er vi heldige, og alle er selvsagt ikke like heldige, men om vi er det, så har vi oppnådd de fleste målene i våre liv. Hva nå? Hva brenner du for nå? Hva med å slutte med det du gjør og gjøre noe helt nytt. Eller fornye deg selv innen det du har gjort så langt. Å bryte opp og gjøre mer av det du elsker og brenner for, er en mulighet. Er det nok for deg å kruse inn til pensjonsalderen, og reise rundt i verden på første klasse resten av livet? Et luksusproblem i velstands-Norge sier du? Uansett er det et faktum at vi er mange som skal leve til vi er 100, og i relativt god form. Bob Buford har skrevet en bok om dette og Jim Collins har skrevet forord til boken: Halvtid - från framgångsrik karriär til meningsfull framtid.En tankevekker!

Ledelse: Når omveien er kortest

En del ledere er ofte frustrerte over ansatte som ikke forstår, lager trøbbel og drama, og ikke er effektive nok. Disse lederne er gjerne svært målstyrte, og alt rundt dem er potensielle verktøy for å nå dette målet. De blir overrasket når ikke alle er som dem. De blir irritert over ansatte som stillere spørsmål om prosessen er grundig nok og om mennesker blir ivaretatt. Ansatte som trenger ekstra bistand til å utføre oppgaver og som ikke er selvdrevne, skaper frustrasjon for slike ledere. Disse lederne lever som om alle er skrudd sammen likt. De møter derfor uventet, og i deres øyne, uforståelig motstand mot de åpenbare skritt mot målet. Det er oppløftende å se disse, ofte gode, handlingsorienterte ledere, innse at "omveien er hovedveien", som en leder sa det. Og at omveien på lang sikt faktisk går raskere. Fordi det er kø av motstand og hindringer på hovedveien. Omveien er individtilpasset lederskap. Et lederskap der de faktisk ser menneskene og deres spesielle ressurser. Som kommuniserer individuelt ut fra de ansattes personlighet. Som har øvd på og knekt koden på hvordan ledere med små justeringer kan få de selvdrevne ansatte de ønsker seg. Prosessen tilpasses deltagerne.  Enneagrammet er mitt verktøy til raskt å få til tilpasset kommunikasjon. Det finnes mange andre. Ta dem i bruk! De virker! (Foto: phanlop88, Freedigitalphotos.net)

Mental baufil

Før eller senere vil de fleste av oss erfare at arbeidsplassen ikke gjør oss godt. Sjefen, arbeidsoppgavene, miljøet, arbeidsveien - mange forhold kan bidra til dette. Du kan også oppleve deg fanget fordi lønnen er bedre her enn andre steder, du er ekspert på noe som bare etterspørres der du er, det finnes ingen andre arbeidsplasser der du bor og akkurat nå er det umulig å flytte. Ok - du må være der du er. Da ligger muligheten i å løfte blikket, bort fra det som oppleves som et fengsel, og til det du kan gjøre noe med. Livet blir lettere når vi gjør noe for å bedre vår situasjon. Stillstand er verst. Så finn noe meningfylt å fokusere på: ta et kurs selv om du må betale selv, skaff den en ny venn på arbeidsplassen, bli bedre på noe du gjør hver dag. Ideene er mange når du setter lys på mulighetene. Skaff deg en eller flere slike baufiler, slik a du kommer jeg ut av ditt mentale fengsel.  Erkjenn, ta ansvar, kjemp, og få det bedre!

Nytt år er nytt familierådsmøte!

Nytt år gir også mulighet for nytenking i familien. Hva med å innføre familieråd? I en prat jeg hadde med en far om dette, sier han: "God ide. Der kan jeg fortelle hvor skapet skal stå." Blir det da et familieråd? En rådslagning er å sammen å søke å finne de beste løsningene for alle som deltar. I et familieråd får alle like stor mulighet til å si sin mening. Uten å bli satt på plass. Kanskje det kan føre til noen gode familieregler, som på bildet over. Familieregler som tar hensyn til at vi skal leve sammen, og samtidig få lov til å være forskjellige. Regler for familierådet kan også være nødvendig: For eksempel at alle må høre på de andre uten å avbryte, at latterliggjøring ikke er tillatt, og at vi skriver ned sammen hva vi blir enige om. Hver familie har sine utfordringer, og må finne sin form. Det finnes mange kloke barn og ungdommer der som kan utfordres til å bli med på å finne løsninger på familienes ulike temaer. Og dermed bli enda bedre rustet til å leve i fellesskap med andre utenfor familien.

Alle kan spre litt kjærlighet....

En litt tung kveld med krevende tanker ble lysere på min spasertur i nærheten av St.Hanshaugen. Små hjerter på uventede steder hjalp meg til å skifte fokus. Takk til deg som tok seg bryet med å spre disse små oppvekkerne i mine omgivelser.

Lille speil på veggen der......

Vet du egentlig hvordan du blir oppfattet? Noen vil si at de ikke bryr seg. De er den de er uansett. Ikke alle har det slik. En person kan se på seg selv som snill og hjelpsom, men blir oppfattet som sta og kritisk. Eller tror de er rettferdig, men blir oppfattet som kontrollerende.Er det mulig? Ja, absolutt! Det skjer hele tiden. Vårt kroppsspråk og mimikk forteller andre mer om oss enn våre velvalgte ord. Gjennom å bli kjent med oss selv ved speiling, blir ofte veien til forandring kortere. Speilig betyr at en annen forteller deg hva de ser, hører, opplever og tenker når de møter deg. En del av ditt blinde felt, blir kjent. Be en du vet liker deg godt, om å fortelle deg ærlig hvordan du oppleves. Det kan både være vondt og krevende å høre, og samtidig en lettelse. Lettelse gjennom å erkjenne og akseptere at det du har en følelse av, blir kjent for deg. For da kan vi ta i bruk mer av det vi ønsker å bli oppfattet som, og bli mer av det vi selv opplever at vi er.