Tiden min er dyrebar, for tiden er mitt liv. Det leves hver minutt og hver time. Men hvordan tiden brukes blir hele tiden utfordret. Utfordret av forestillinger vi blir foret med om hva vi bør og må. Bør fordi det er smart. Jeg har nå latt være å skrive på min blogg i et halvt år. Ikke smart og det bør man virkelig ikke, har jeg fått høre. Jeg kjente en stund på dette bør og må. Samtidig visste jeg at den konsentrasjonen, fokuset og tiden jeg brukte på å skrive, måtte brukes andre steder. Hva gjør jeg da for å slippe å kjenne på stress og utilfredshet over en forsømt blogg? Jo, jeg bruker mine egen coachingverktøy på meg selv. Tydeliggjør mine verdier og finner ut hva som er viktigst akkurat nå. Sjekker ut hvilke konsekvenser det må få på ulike områder. Det gav følgende konklusjon: Først når flyttingen til nytt kontor og ny leilighet er gjort og videreutdanningen gjennomført, er det rom for blogging og andre skriverier. For en lettelse. Å sette grenser gir frihet. Nå er bloggen tilbake på prioriteringslisten. Det kjennes godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar