lørdag 22. oktober 2011

Hun elsker meg ikke!

Hun sier aldri noe pent om meg. Hun verken elsker eller liker meg. Sorgen som ble uttrykt var stor og inderlig følt. En drøm om et trygt familieliv var i ferd meg å forsvinne fra denne mannen jeg snakket med. Men er det alltid rett at den du lever med ikke elsker eller liker deg, fordi de ikke sier det. Kan det hende at hans eller hennes kjærlighetsspråk er forskjellig fra ditt. Kanskje han heller uttrykkler det med å gjøre deg tjenester? Holde bilen din i super stand, for eksempel. Eller kanskje hun uttrykker det med å gå på fotballkamp med deg, selv om hun ikke er superinteressert i fortball. Fordi  å gi av sin tid er hennes kjærlighetsspråk. Å bruke tid på noe som du selv ikke er like begeistret for å gjøre, kan være uttrykk for kjærlighet. Noen ganger gir forenklinger aha-opplevelser. Boken Kjærlighetens fem språk har gitt det for mange. Den beskriver fem uttrykk for kjærlighet: Anerkjennende ord, tid, fysisk kontakt, tjenester og gaver. Lær deg din kjæres og ditt eget kjærlighetsspråk. Prøv så å gi han eller henne det de ønsker seg. Etter noe tid vil du med stor sannsynlighet erfare at du får tilbake mer av det kjærlighetsspråket du selv forstår best.

tirsdag 18. oktober 2011

Når vår beste egenskap motarbeider oss

En kvinne jeg snakker med er hjelpsomheten selv, men tror hun vet hva som er best for andre. Det blir klamt og provoserende for folk rundt henne. Og hun blir avvist. Den gode intensjon, blir hjelperens fiende. Å være sterk og kraftfull er et gode, men det kan stå i veien for deg. Å være hjelpsom kan gjøre deg populær, men det kan også gjøre at du ikke får det du trenger. Vår aller beste egenskap er ofte også vår mørke side. Slik kraftfullheten til en leder jeg kjenner, skaper avstand. Den synlige kraften er ikke balansert med svakheten som også er der. Å tåle at vi både er lys og mørke, glede og sorg, kraft og svakhet, hjelper og den som trenger hjelp, er for mange en kamp. Stolthet og frykt står  i veien for å forsone oss med den andre siden av det som er vår beste egenskap. Motstanden er i oss selv.For mennesker kjenner seg tryggere når de møter begge sider i god balanse. Jeg gleder meg stort når jeg ser denne erkjennelsen skaper forandring. For noen er det fort gjort, for andre tar erkjennelsen tid. For alle er det en velsignelse når det skjer.

mandag 10. oktober 2011

Uforståelige livsvalg kan være nødvendig

" Skriv om oss på bloggen din, Kristin. Hvorfor vi må ta disse valgene for oss selv som ingen forstår"? Coachingen hadde skapt klarhet. Beslutninger uforståelige for andre måtte tas. Å si nei til en jobb som var godt betalt og en drømmejobb for mange, til fordel for en som var dårlig betalt og mindre prestige i. Ingen enkel beslutning. I slike situasjoner trenger vi ekstra stor selvinnsikt. Vi må kjenne våre verdier, hva som er viktigst for oss. Hva som gir energi og hva som tapper. En forutsetning for en god selvfølelse er å respektere oss selv. Selvrespekt uttrykkes ved handling. Vi tar konsekvensen i handling på bakgrunn av det vi står for. Det skaper indre ro og energi på samme tid. Veien dit kan være lang og krevende. Vi kan oppleve mange motkrefter rundt oss. Andre som tror de vet hva som er best. Et samfunn som forteller oss at godt betalt og høy prestige er veien til lykke. Men veien til større lykke kan beskrives å ha følgende element: at vi opplever større glede og mening ved det vi gjør, at vi får brukt mer av våre sterke sider og at vi har god relasjon til andre mennesker. Hva disse elementene er for deg vet bare du. Og om du bare vet det i din underbevissthet, og føler uro og er eneegiløs, så er tiden inne til å finne ut av det. Ta deg selv på alvor. Bli kjent med deg selv. Ta konsekvenser av det du finner ut. Og du får det bedre. Til slutt.

Sjefer som kjefter må stoppes!

En gang kjeftet jeg som leder på en ansatt. Det skal ikke skje, men det skjedde. I ettertid forstår jeg hva som gjorde det. Jeg var på hæla på jobb. Resultatene fra vår innsats uteble. Jeg var frustrert. I tillegg opplevde jeg å bli systematisk motarbeidet av medarbeideren. Kombinasjonen av min egen situasjon og avmektigheten overfor en ansatt gjorde at det sprakk. Jeg bad om unnskyldning, erkjente min brøde, fant ut hvorfor og gjorde noe med det. Ledere skal IKKE skjelle ut sine ansatte! Dere skal absolutt ikke akseptere at ledere kjefter dere huden full. Heller ikke når det er grunn for det. Vanskelige tema skal og kan has opp på en skikkelig måte. Det finnes teknikker for slikt, som kan læres. Og gode modeller og prosedyrer for konfliktløsning. La ikke sjefen få makta gjennom terroriserende virksomhet. Rapporter saken. Først med reaksjon overfor sjefen. Ofte kan en god løsning være å gjøre det sammen med en annen ansatt. Om det ikke virker så gå til sjefens overordnet, eller til fagforeningene og be dem ta det opp. Sjefer kjefter oftest fordi de selv er truet på en eller annen måte. Kanskje de også har sluppet unna med slikt før, og fått lov å skape en kjeftekultur. Det er ingen formildende omstendighet. Sjefer som kjefter er skadelig, og må stoppes.