Kunsten å stoppe tankekvernen!

"Jeg får aldri fred for tankene mine. Om jeg sitter eller står. ligger eller går, så kverner tankene rundt, både på jobb og fritid." Den kvinnelige lederen foran meg er bekymret, og vil gjerne ha hjelp til å stoppe tankene. Hun er ikke alene om å ha dette behovet. For en del år siden var dette også velkjent for meg. Jeg tok en sommer med meg Echart Tolles bok, Det er nå du lever, på ferie, og bestemte meg for å øve meg på hans teknikk litt hver dag.Tolle sitt språk kan være vanskelig å lese. Jeg vet om flere som har gitt opp.Han bruker et noe krevende, åndelig språk. Derfor gir jeg dere her kortversjonen av teknikken, slik jeg bruker den:
1. Identifiser hvilke tanker du tenker akkurat nå. Aksepter at det er disse tankene du tenker, uten å vurdere om de er gode eller dårlige. Se,- ikke tolk, lytt,- uten å ta stilling. Gå gjerne ett skritt lenger, om det hjelper deg, og tenk på tanken din som Tenkeren i deg. Hør på hva tenkeren tenker, uten å dømme tenkeren. Fokuser på tankene/Tenkeren til de forsvinner. Sett gjerne tankene eller Tenkeren på en sky og følg den imaginære skyen over himmelen til den er borte.
2. Kjenn på hva du føler? Hva foregår inni deg akkurat nå? Ikke analyser, bare betrakt følelsen. Er det spenninger i kroppen? Er du sint, lei deg, frustrert, sliten, redd? Selv den aller minste følelse, som eksempel irritasjon, er viktig. Den må erkjennes og betraktes nærmere.Hvor sitter følelsen i kroppen, og hvordan er følelsen?Betrakt den til den reduseres. Om det er åpenbar konflikt mellom tanken og følelsen, er følelsen sannheten om din sinnstilstand der og da.
3. Fokuser på nå-et, rommet mellom fortid og fremtid. Nået er det eneste du har. Pust dypt inn og ut, Føl innsiden på kroppen din. En hjelp til dette i starten kan være å både fokusere på innsiden av pannen, samtidig som du gjør en imaginær svømmetur rundt i magen. Det høres litt rart ut, men konsentrasjon om innsiden av kroppen, skaper tilstedeværelse av nået.
For noen er disse teknikkene lette å lære, mens andre må øve hver dag i månedsvis. Jeg var en hard nøtt å knekke, og brukte lang tid. Til slutt satt det, og det er fantastisk å kjenne energien det forløser. Ønsker du å gå videre, så finnes det mange gode bøker om meditasjon og "mindfullness"/tilstedeværelse som er gode, og flotte kurs å delta på. 

Å leve to liv i ett!

Utrolig mange av oss kommer til å bli nesten 100 år. Halvveis i livet er vi 50. 50 er 5 år mindre enn forventet levealder i Uganda. Min reise dit for en tid tilbake gjorde meg bevisst at jeg får mulighet til å leve to liv; ett til jeg blir 50 år og ett til jeg blir nesten 100. Hva har de fleste oppnådd når de runde 50? Da skal vi i prinsippet være på topp i det meste. Hus, jobb, barna på vei ut i verden. Er vi heldige, og alle er selvsagt ikke like heldige, men om vi er det, så har vi oppnådd de fleste målene i våre liv. Hva nå? Hva brenner du for nå? Hva med å slutte med det du gjør og gjøre noe helt nytt. Eller fornye deg selv innen det du har gjort så langt. Å bryte opp og gjøre mer av det du elsker og brenner for, er en mulighet. Er det nok for deg å kruse inn til pensjonsalderen, og reise rundt i verden på første klasse resten av livet? Et luksusproblem i velstands-Norge sier du? Uansett er det et faktum at vi er mange som skal leve til vi er 100, og i relativt god form. Bob Buford har skrevet en bok om dette og Jim Collins har skrevet forord til boken: Halvtid - från framgångsrik karriär til meningsfull framtid.En tankevekker!

Ledelse: Når omveien er kortest

En del ledere er ofte frustrerte over ansatte som ikke forstår, lager trøbbel og drama, og ikke er effektive nok. Disse lederne er gjerne svært målstyrte, og alt rundt dem er potensielle verktøy for å nå dette målet. De blir overrasket når ikke alle er som dem. De blir irritert over ansatte som stillere spørsmål om prosessen er grundig nok og om mennesker blir ivaretatt. Ansatte som trenger ekstra bistand til å utføre oppgaver og som ikke er selvdrevne, skaper frustrasjon for slike ledere. Disse lederne lever som om alle er skrudd sammen likt. De møter derfor uventet, og i deres øyne, uforståelig motstand mot de åpenbare skritt mot målet. Det er oppløftende å se disse, ofte gode, handlingsorienterte ledere, innse at "omveien er hovedveien", som en leder sa det. Og at omveien på lang sikt faktisk går raskere. Fordi det er kø av motstand og hindringer på hovedveien. Omveien er individtilpasset lederskap. Et lederskap der de faktisk ser menneskene og deres spesielle ressurser. Som kommuniserer individuelt ut fra de ansattes personlighet. Som har øvd på og knekt koden på hvordan ledere med små justeringer kan få de selvdrevne ansatte de ønsker seg. Prosessen tilpasses deltagerne.  Enneagrammet er mitt verktøy til raskt å få til tilpasset kommunikasjon. Det finnes mange andre. Ta dem i bruk! De virker! (Foto: phanlop88, Freedigitalphotos.net)

Mental baufil

Før eller senere vil de fleste av oss erfare at arbeidsplassen ikke gjør oss godt. Sjefen, arbeidsoppgavene, miljøet, arbeidsveien - mange forhold kan bidra til dette. Du kan også oppleve deg fanget fordi lønnen er bedre her enn andre steder, du er ekspert på noe som bare etterspørres der du er, det finnes ingen andre arbeidsplasser der du bor og akkurat nå er det umulig å flytte. Ok - du må være der du er. Da ligger muligheten i å løfte blikket, bort fra det som oppleves som et fengsel, og til det du kan gjøre noe med. Livet blir lettere når vi gjør noe for å bedre vår situasjon. Stillstand er verst. Så finn noe meningfylt å fokusere på: ta et kurs selv om du må betale selv, skaff den en ny venn på arbeidsplassen, bli bedre på noe du gjør hver dag. Ideene er mange når du setter lys på mulighetene. Skaff deg en eller flere slike baufiler, slik a du kommer jeg ut av ditt mentale fengsel.  Erkjenn, ta ansvar, kjemp, og få det bedre!

Nytt år er nytt familierådsmøte!

Nytt år gir også mulighet for nytenking i familien. Hva med å innføre familieråd? I en prat jeg hadde med en far om dette, sier han: "God ide. Der kan jeg fortelle hvor skapet skal stå." Blir det da et familieråd? En rådslagning er å sammen å søke å finne de beste løsningene for alle som deltar. I et familieråd får alle like stor mulighet til å si sin mening. Uten å bli satt på plass. Kanskje det kan føre til noen gode familieregler, som på bildet over. Familieregler som tar hensyn til at vi skal leve sammen, og samtidig få lov til å være forskjellige. Regler for familierådet kan også være nødvendig: For eksempel at alle må høre på de andre uten å avbryte, at latterliggjøring ikke er tillatt, og at vi skriver ned sammen hva vi blir enige om. Hver familie har sine utfordringer, og må finne sin form. Det finnes mange kloke barn og ungdommer der som kan utfordres til å bli med på å finne løsninger på familienes ulike temaer. Og dermed bli enda bedre rustet til å leve i fellesskap med andre utenfor familien.

Alle kan spre litt kjærlighet....

En litt tung kveld med krevende tanker ble lysere på min spasertur i nærheten av St.Hanshaugen. Små hjerter på uventede steder hjalp meg til å skifte fokus. Takk til deg som tok seg bryet med å spre disse små oppvekkerne i mine omgivelser.

Lille speil på veggen der......

Vet du egentlig hvordan du blir oppfattet? Noen vil si at de ikke bryr seg. De er den de er uansett. Ikke alle har det slik. En person kan se på seg selv som snill og hjelpsom, men blir oppfattet som sta og kritisk. Eller tror de er rettferdig, men blir oppfattet som kontrollerende.Er det mulig? Ja, absolutt! Det skjer hele tiden. Vårt kroppsspråk og mimikk forteller andre mer om oss enn våre velvalgte ord. Gjennom å bli kjent med oss selv ved speiling, blir ofte veien til forandring kortere. Speilig betyr at en annen forteller deg hva de ser, hører, opplever og tenker når de møter deg. En del av ditt blinde felt, blir kjent. Be en du vet liker deg godt, om å fortelle deg ærlig hvordan du oppleves. Det kan både være vondt og krevende å høre, og samtidig en lettelse. Lettelse gjennom å erkjenne og akseptere at det du har en følelse av, blir kjent for deg. For da kan vi ta i bruk mer av det vi ønsker å bli oppfattet som, og bli mer av det vi selv opplever at vi er.