Hva er din motivasjon?

På Galleri Peder Lund lørdag fant jeg dette kunstverket. Det hang på gallerikontoret, og kan likegodt være sjefens "gule" lapp til seg selv. Gode råd, åpenbart, for hvordan vi kan arbeide bedre. Øverst på listen ville jeg satt: Kjenn din motivasjon. Arbeidsglede gjør at vi arbeider bedre, og øker md bevissthet om mening med vårt arbeid. Hvorfor går jeg på jobb? Hvorfor akkurat denne jobben? Grunnene er like mange som vi er mennesker:" Jobben er godt betalt, og jeg sparer penger til min drømmeleilighet." " Fantastiske kollegaer"."Vi skaper en bedre verden." "Jeg gjør noe jeg noe jeg er god på." " Det gir meg status å fortelle hva jeg jobber med." " Kort vei til jobben gir mer tid til mine hobbyer." "Her får jeg tid til å utdanne meg videre på kveldstid." Å vite sin motivasjon er å løfte blikket, og se jobben i et bedre lys. Slik at det blir mulig å gjøre mer av nr 10: Smile. Og om motivasjonen er vanskelig å finne eller har forsvunnet, så er det kanskje tid for å vurdere et jobbskifte?

Hun elsker meg ikke!

Hun sier aldri noe pent om meg. Hun verken elsker eller liker meg. Sorgen som ble uttrykt var stor og inderlig følt. En drøm om et trygt familieliv var i ferd meg å forsvinne fra denne mannen jeg snakket med. Men er det alltid rett at den du lever med ikke elsker eller liker deg, fordi de ikke sier det. Kan det hende at hans eller hennes kjærlighetsspråk er forskjellig fra ditt. Kanskje han heller uttrykkler det med å gjøre deg tjenester? Holde bilen din i super stand, for eksempel. Eller kanskje hun uttrykker det med å gå på fotballkamp med deg, selv om hun ikke er superinteressert i fortball. Fordi  å gi av sin tid er hennes kjærlighetsspråk. Å bruke tid på noe som du selv ikke er like begeistret for å gjøre, kan være uttrykk for kjærlighet. Noen ganger gir forenklinger aha-opplevelser. Boken Kjærlighetens fem språk har gitt det for mange. Den beskriver fem uttrykk for kjærlighet: Anerkjennende ord, tid, fysisk kontakt, tjenester og gaver. Lær deg din kjæres og ditt eget kjærlighetsspråk. Prøv så å gi han eller henne det de ønsker seg. Etter noe tid vil du med stor sannsynlighet erfare at du får tilbake mer av det kjærlighetsspråket du selv forstår best.

Når vår beste egenskap motarbeider oss

En kvinne jeg snakker med er hjelpsomheten selv, men tror hun vet hva som er best for andre. Det blir klamt og provoserende for folk rundt henne. Og hun blir avvist. Den gode intensjon, blir hjelperens fiende. Å være sterk og kraftfull er et gode, men det kan stå i veien for deg. Å være hjelpsom kan gjøre deg populær, men det kan også gjøre at du ikke får det du trenger. Vår aller beste egenskap er ofte også vår mørke side. Slik kraftfullheten til en leder jeg kjenner, skaper avstand. Den synlige kraften er ikke balansert med svakheten som også er der. Å tåle at vi både er lys og mørke, glede og sorg, kraft og svakhet, hjelper og den som trenger hjelp, er for mange en kamp. Stolthet og frykt står  i veien for å forsone oss med den andre siden av det som er vår beste egenskap. Motstanden er i oss selv.For mennesker kjenner seg tryggere når de møter begge sider i god balanse. Jeg gleder meg stort når jeg ser denne erkjennelsen skaper forandring. For noen er det fort gjort, for andre tar erkjennelsen tid. For alle er det en velsignelse når det skjer.

Uforståelige livsvalg kan være nødvendig

" Skriv om oss på bloggen din, Kristin. Hvorfor vi må ta disse valgene for oss selv som ingen forstår"? Coachingen hadde skapt klarhet. Beslutninger uforståelige for andre måtte tas. Å si nei til en jobb som var godt betalt og en drømmejobb for mange, til fordel for en som var dårlig betalt og mindre prestige i. Ingen enkel beslutning. I slike situasjoner trenger vi ekstra stor selvinnsikt. Vi må kjenne våre verdier, hva som er viktigst for oss. Hva som gir energi og hva som tapper. En forutsetning for en god selvfølelse er å respektere oss selv. Selvrespekt uttrykkes ved handling. Vi tar konsekvensen i handling på bakgrunn av det vi står for. Det skaper indre ro og energi på samme tid. Veien dit kan være lang og krevende. Vi kan oppleve mange motkrefter rundt oss. Andre som tror de vet hva som er best. Et samfunn som forteller oss at godt betalt og høy prestige er veien til lykke. Men veien til større lykke kan beskrives å ha følgende element: at vi opplever større glede og mening ved det vi gjør, at vi får brukt mer av våre sterke sider og at vi har god relasjon til andre mennesker. Hva disse elementene er for deg vet bare du. Og om du bare vet det i din underbevissthet, og føler uro og er eneegiløs, så er tiden inne til å finne ut av det. Ta deg selv på alvor. Bli kjent med deg selv. Ta konsekvenser av det du finner ut. Og du får det bedre. Til slutt.

Sjefer som kjefter må stoppes!

En gang kjeftet jeg som leder på en ansatt. Det skal ikke skje, men det skjedde. I ettertid forstår jeg hva som gjorde det. Jeg var på hæla på jobb. Resultatene fra vår innsats uteble. Jeg var frustrert. I tillegg opplevde jeg å bli systematisk motarbeidet av medarbeideren. Kombinasjonen av min egen situasjon og avmektigheten overfor en ansatt gjorde at det sprakk. Jeg bad om unnskyldning, erkjente min brøde, fant ut hvorfor og gjorde noe med det. Ledere skal IKKE skjelle ut sine ansatte! Dere skal absolutt ikke akseptere at ledere kjefter dere huden full. Heller ikke når det er grunn for det. Vanskelige tema skal og kan has opp på en skikkelig måte. Det finnes teknikker for slikt, som kan læres. Og gode modeller og prosedyrer for konfliktløsning. La ikke sjefen få makta gjennom terroriserende virksomhet. Rapporter saken. Først med reaksjon overfor sjefen. Ofte kan en god løsning være å gjøre det sammen med en annen ansatt. Om det ikke virker så gå til sjefens overordnet, eller til fagforeningene og be dem ta det opp. Sjefer kjefter oftest fordi de selv er truet på en eller annen måte. Kanskje de også har sluppet unna med slikt før, og fått lov å skape en kjeftekultur. Det er ingen formildende omstendighet. Sjefer som kjefter er skadelig, og må stoppes.

Motivasjon gjør oss modige

Som 15-åring begynte jeg med politikk. Jeg ble skolekontakt. Hvorfor: jeg ville være med å redde verden. Problemet var min sterke prestasjonsangst. Jeg var utrolig redd for å dumme meg ut. Min drivkraft for en mer rettferdig verden og min nesten lammende frykt kjempet om makten i meg. Men min indre rettferdighetstrang var sterkere. Den drev meg. Jeg bestemte meg for å overvinne frykten. Teknikken var som følger: På alle møter jeg var, uansett tema og hvem som talte, skulle jeg stille et spørsmål eller komme med en kommentar. I starten fikk jeg ikke med meg noe av det som ble sagt fra talerstolen. Jeg hadde mer enn nok med å kvinne meg opp til å ta ordet. Svetten silte og angsten nesten kvelte meg. Men ingenting er som krav vi stiller til oss selv. Ikke et eneste møte gikk uten å at et spørsmål ble stilt. Til slutt forsvant frykten. Det gikk jo stort sett bra. I steden oppdaget jeg at folk visste hvem jeg var, fordi jeg alltid var frempå med et innlegg. Og vips ble jeg valgt inn i sentralstyret,- 19 år og internasjonal leder.. Med sterk motivasjon og et klart mål får vi mot til å bekjempe angsten. Som en sa det nylig: Når jeg fokuserer på budskapet istedenfor meg selv, fortrenges min frykt.

Flow med cupcakes

Når en jeg liker godt spurte om jeg kunne være så snill å lage cupcakes til konfirmasjonen hans, måtte jeg bare si ja. Problemet var at jeg aldri hadde laget cupcakes før. Cupcakes er en vitenskap, fant jeg fort ut på nettet. Jeg satte igang. Etter litt kjente jeg at jeg var i det som kalles "flow". En tilstand der du er kompetent - jeg har jo bakt og pyntet mange andre typer kaker i mitt liv - men der du samtidig må strekke deg fordi utfordringen ligger i grensen for hva du tror du behersker. Og sant skal sies - det opplevdes som en utfordring dagen før dagen, å skulle lage vakre nok cupcakes til at de fortjente en plass på konfirmantens kakebord. Vi snakker om en familie med stolte kaketradisjoner. Kluet er å få kremen akkurat passe stiv slik at den står av seg selv. Samtidig ikke så stiv at den ser tørr ut på overflaten. Lørdagens baking ble påfyll av energi. For flow har nettopp det i seg - hundre prosent tilstede, konsentrert og her og nå-orientert. Med viten om at jeg har mulighet for å lykkes om jeg skjerper meg. Det minnet meg om hva jeg må søke etter på andre områder i livet: Bevissthet om egen kompetanse, og utfordringer store nok til at jeg må strekke meg for å lykkes.