Jeg har en tante som er like gammel som jeg. Når vi tar oss en tur på kafe, skjer det alltid morsomme, uventede ting. Hun flørter med kelneren på en måte som alltid gir ekstraservice, og elsker å kopiere andre hun ser på kafeen. Frimodigheten er det ingenting i veien med, samtidig som hun viser hele spekteret av følelser. Hun rødmer når kelneren flørter tilbake, der jeg ville ledd det vekk. Hun danser i kafeen for å vise meg de siste flamencotrinnene hun har lært, der jeg bare ville fortalt sittende om min bragd. Og når hun synes jeg er rar, ler hun så hun nesten faller av stolen, høyt og energisk. Sist bad jeg om jeg kunne få sitte i stolen hennes og være henne litt. Det synes hun var utstyrelig morsomt, og var med på leken med en gang. Hun tok mobiltelefonen sin og snakket alvorlig og lenge i den, uten mimikk. Mens jeg prøvde å kopiere hennes frimodige livaktighet, og har aldri blinket så freidig til kelneren før. Å modellere andre sine egenskaper er en spennende måte å få tilgang på egenskaper og følelser jeg ønsker meg. Min tante Solveig har flere utrolig gode egenskaper jeg gjerne skulle hatt. Hun har down syndrom, elsker livet og viser det. Når jeg trenger frimodighet er hun min modell.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar